All-inclusive for dummies

Det er lenge siden jeg skjønte at charterferie ikke er det jeg helst vil bruke feriepengene på. Etter en særdeles lang og kald vinter virket det likevel forlokkende med litt billig sol, og charter er jo et veldig tilgjengelig og økonomisk alternativ. Når vi i tillegg slumpet over et kjempetilbud på all-inclusive på et femstjernes hotell var avgjørelsen enkel. En viss askesky hauset opp stemningen i uken før avgang, så når dagen endelig kom var forventningene skrudd passe høyt.

Jeg hadde på forhånd en idè om at vi skulle vasse i luksus, omringet av bugnende fruktfat og sprakende paraplydrinker dagen lang. Fem stjerners all-inclusive, det måtte jo bety la creme de la creme, eller?

Hotellet var riktignok femstjernes, og med unntak av at man måtte putte mynter på massasjestolene og biljardbordet, hadde vi ingenting å utsette på selve fasilitetene. Mat- og drikkedelen derimot, var ikke helt som forventet. Inkludert i all-inclusive var frokost, lunsj og middag, alt sammen buffet, samt "a wide range of snacks between meals". Sistnevnte bestod av to typer brødkake, noen tørre kjeks og en bolle med popcorn. Videre kunne vi selvsagt drikke det vi ønsket av billig skvip, nescafé og ramsterke drinker fra baren.

Servitørene var merkverdig utrente. De serverte glass fylt til randen med vin, som de klasket i bordet mens de så en annen vei. De var overhodet ikke obs på hva som foregikk rundt seg, og kunne like gjerne være plukket opp fra gaten samme dag. Jeg aner et mye tettere forhold mellom tipspotensiale og service enn jeg tidligere var klar over.

Én dag i løpet av oppholdet kunne vi spise i den eksklusive italienske a-la-carte-restauranten deres, aka et lite hjørne av restauranten hvor borddukene var i italienske farger. Menyen bestod av fire forskjellige retter, dessert inkludert. Til forrett kunne vi velge kremet ris med tomatpuré, eller tomatsuppe, som det viste seg å være. Til hovedrett valgte vi laks i sitronsaus, og fikk servert en grå, beinete affære med skinn og det hele, sammen med noen overkokte grønnsaker. Jeg har sjelden sett en kjipere fiskemiddag, så jeg hentet meg heller noe i buffeten, og det gikk ikke upåaktet hen. Hovmesteren kom bort med fornærmet mine og spurte hva som var galt med fisken.

"Ehm, this isn't salmon", sa jeg, og smilte som for å ta brodden av den krasse kritikken.
"Yes it is" svarte han, like smilende.
Jeg så vantro på den grå massen og gjentok "No, it's not". Hvorpå det oppstod en slags pussig, smilende maktkamp av typen "yes it is - no it's not". Til slutt skar jeg gjennom og sa at det ikke spilte noen rolle, da den uansett ikke var god. Kokken kom til og forklarte at dette var norsk laks, og det var sånn den skulle være. Vi er norsk, sa vi. Ja, noen ganger fikk de den fra skottland også, uansett var det laks i verdensklasse, såkalt mørk laks. Jeg var egentlig ikke ute etter å bråke, og sa at jeg trodde dem. Da jeg likevel ikke gjorde tegn til å spise den tilbydde kokken seg å lage noe annet, og enden på visen ble at vi fikk en deilig vegetarrett i stedet.

Konklusjon: all-inclusive fører til pussig service og kvantitet over kvalitet, men om man kommer over et kjempetilbud så spiser man jo tross alt greit og slipper å ha noe eget matbudsjett.

posted by laila @ 7:42 PM