Monday, April 11, 2005

Sirkustragedier

Våren er desverre høysesong for en type uhumsk underholdning vi burde kunne unnvære. Rundtreisende sirkus presenterer dyretragedier kamuflert som uskyldig morro, et gufs fra en fortid hvor man tross alt kunne gjemme seg bak påstanden om at man ikke visste bedre. I dag vet vi bedre, likevel tas barn med og læres opp til å tro at denne absurde underholdningsformen er helt normal, at dyrene trives godt i trange bur og at hele sulamitten er til glede for både deltagere og publikum. Virkeligheten er desverre en helt annen, noe som ikke kommer så godt frem, verken i media eller i sirkusenes egen fremstilling av tilværelsen (sistnevnte ikke overraskende).

Hva er det som gjør at folk finner glede i å se på dette? Gir det mening og glede for mennesker at en elefant setter seg på en krakk? Jeg kan forstå at folk før underholdningsindustriens inntog hadde behov for en virkelighetsflukt av denne typen; å bli presentert for et univers hvor alt var fantastisk og glitrende og morsomt var helt sikkert unikt og fascinerende. Men i dag..? Vi har da så mye filmer og spill med sprudlende effekter at det kan umulig være nødvendig å tvinge dyr til å bo i trange bur på den andre siden av jordkloden for å tilfredsstille vårt umettelige underholdningsbehov. Jeg håper så mange som mulig benytter anledningen til å la være å gå på sirkus!

0 Comments:

Post a Comment

Links to this post:

Create a Link

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.