Fleksitid og -sted

Jeg har fleksitid på jobb, noe som er vanskeligere å beherske enn man skulle tro. Det begynner også å demre for meg hvorfor masteroppgaven tok så lang tid. Den gangen førte jeg aldri noen oversikt over hvor mange timer jeg faktisk jobbet hver dag, mens jeg nå er tvingende nødt til å bevisstgjøre meg selv på hvor mye tid som forsvinner i rent, skjært sommel. Samtidig, selv om jeg er smertelig klar over problemet, er det vanskelig å f.eks komme seg ut av senga når jeg vet at jeg ikke må. Dusjing, frokost og morgensommel tar normalt et par timer, slik at jeg sjelden er på plass før 0930. Lunsj har vist seg umulig å tvinge innpå på under en time. Og blir man sulten og ikke klarer å hoste opp noe konsentrasjon er det jo ikke vits i å bli sittende. Middagspause må man ha! Og etter middag blir man så søvnig... Og slik går dagene. Etter litt helgejobbing er jeg nå oppe i et snitt på 7.4t/dag, målet er normale 7.5.

Nå har jeg også fått innvilget fleksisted. Jeg spurte sjefen om det var i orden at jeg flyttet til Italia, og det syntes han var en strålende idè. Min søster ordnet med leilighet til meg i Vado Ligure, et forsted til Savona, byen hun bor i. Og der hadde jeg flaks, for å finne utleieleilighet i Italia er lettere sagt enn gjort. De har visstnok en lov som gjør at når noen har leid et sted i over ett år, har ikke huseier lov å kaste dem ut. Dermed er folk livredde for å aldri bli kvitt leieboere, og lar heller være å leie ut. Min søster måtte følgelig love husverten at jeg ikke skulle bli boende lengre enn til jul.

Ettersom fleksitiden allerede har avslørt en noe laber selvdisiplin, skal det bli spennende å se om fleksisted frembringer nye lavmål. I mellomtiden må jeg skrape sammen den lille fritiden jeg har til overs etter å ha somlet bort store deler av dagene, og se å lære meg italiensk i en fart. Som jeg har påpekt før, kommer man ikke så fryktelig langt med engelsk der nede.

posted by ballerina @ 7:33 pm