Italia for begynnere

Jeg var nylig i Italia og besøkte min søster, som studerer der. Noen dager før avreise begynte jeg så smått å kikke i en italienskbok jeg hadde liggende, bare for å mate reisefeberen. Den første kvelden møtte jeg vennene til min søster og oppdaget at de kunne heller lite engelsk ("the car" uttalte den ene motvillig da han skulle demonstrere sine engelskkunskaper), og med det gikk det alvor i språkstudiene mine. Søsteren min lærte villig vekk nyttige fraser som "figura di merda" (drite seg skikkelig ut) og "cazzo" (hyggelig oversatt til "faen"). Den gangen jeg skulle utbryte cazzo spontant sa jeg cozza i stedet, som typisk nok betyr blåskjell. Standhaftig studerte jeg videre i boken jeg hadde, og mot slutten av uken kunne jeg forstå en akseptabel mengde italiensk. Det var verre med egenproduksjonen, og frekvensen på uttalelsene så ut til å øke eksponensielt i forhold til antall fraser jeg kunne, slik at den siste dagen jeg var der uttalte jeg fremdeles ikke noe stort mer enn informative "fa caldo" (det er varmt) og "molto bene" (veldig bra), bare veldig mye oftere enn første dagen.

Men Italia for begynnere dreier seg slett ikke bare om språk. Blant annet fungerer offentlig transport på en litt annen måte enn her hjemme. Rutetabellene er for eksempel ikke ment bokstavelig, trolig mer som guidelines, og det er ikke unaturlig at toget stopper en halvtime her og der, eller at det rett og slett stopper helt, og man må komme seg for egen regning den resterende biten. Et avslappet, men meget grundig personale bidrar også til at det kan ta over en time å stå i billettkøen for tog som går innen en time.

En annen ting som kan være verd å merke seg er at dersom man har skrot liggende som man ønsker å bli kvitt, kan man sende det i posten. Da er det nesten garantert borte for alltid.

Når dette er sagt, må jeg nesten føye til at italienere er utrolig kjekke mennesker. Nå begrenser riktignok mitt referansegrunnlag seg til min søster sine venner, pluss en som tok systemdynamikk samtidig med meg, men de var i alle fall veldig kjekke. Og all ære til de som på tross av sviktende kommunikasjonsgrunnlag gjorde sitt ytterste for at jeg skulle trives, noe som lyktes svært godt! La vita è bella in Italia!

posted by ballerina @ 6:48 pm