Sicilia: Ustica

Da vi skulle til Ustica måtte vi ta ferge (som brukte uhorvelige tre timer ut) fordi katamaranen var utilgjengelig (dvs full eller annulert). Ustica er Italias eldste naturreservat, og har et rikt sjøliv med korallrev og grotter, samt vrakrester fra så langt tilbake som romertiden, for dem som kan dykke. Vi kunne ikke dykke og fikk dermed ikke sett verken grotter eller vrak, men vi ville gjerne prøvedykke, noe dykkerskolen var mer enn villig til å organisere. Til den noe stive prisen av 60 euro per hode fikk vi det som så ut som en instruktørfamilie på tre helt for oss selv. Det var definitivt et sjarmerende opplegg, ingen skjema med ansvarsfraskrivelse for eget liv og helse, relativt lite informasjon på forhånd, og avgårde for vi i gummibåt. Vel fremme på amatørdykkestedet (uten grotter og antikke skipsvrak) fikk vi mer detaljerte beskrivelser av vår rolle under vann. Jeg hadde dykket to ganger i Australia, men klarte likevel å utjevne så frenetisk at jeg fikk øreproblemer idet jeg stakk hodet undervann. Jeg var sikker på vi var langt under, og ble ganske beskjemmet da jeg oppdaget at det knapt var fem centimeter med vann mellom hodet mitt og vannskorpen. Instruktøren reforklarte utjevningsteknikken, og andre gang kom jeg meg ned, med litt drahjelp fra instruktøren (jeg hadde visst lite vekt på meg). Kristin derimot, som aldri hadde dykket før, hadde ingen tekniske problemer og brukte instinktivt undervannsOK-signalet istedenfor thumbs-up resten av dagen.

Dykking er en aktivitet jeg trives godt med. Jeg føler meg langt fra trygg, har snev av klaustrofobi med tanke på at (a) munnstykket kan glippe, (b) jeg kan bli sittende fast, eller (c) jeg kan støte på noe fryktinngytende eller ekkelt og dermed forårsake både a og b, og jeg opprettholder således et jevnt og fint adrenalinnivå under hele dykket. Dette kombineres med opplevelsen av å bevege seg i et underlig, mørkt og dystert landskap med pussige formasjoner, hvor det plutselig dukker opp gnistrende gule og lilla fisker, eller man plutselig havner midt i en stim av fisk, så nære at man nesten kan berøre dem. Det var akkurat like spesielt som jeg husket det, og jeg fikk akkurat like lyst til å ta dykkerlappen.

På selve Ustica fikk vi bare sett havneområdet, dels på grunn av nevnte fergeproblematikk. Men det vi så var preget av en utrolig behagelig atmosfære, med båtutleie og dykkesjapper overalt, og koselige restauranter med den mest idylliske utsikt.
Da vi skulle spise var ikke klokka mer enn ca 16, et definitivt ikke-spisetidspunkt i Italia, så vi kunne ikke velge i mer enn ett spisested, i skråbakke og uten utsikt, som egentlig var en bar men hvor innehaveren - usikker på om vi mente alvor da vi ba om å få pasta kl 16 - gikk med på å lage sjømatpasta til oss likevel.

Det eneste negative med Ustica var at det var ekstremt hett der. Små fjell formet en fin gryte rundt havnen og skjermet for alle vindpust, og i tillegg var havneområdet trappebasert. Vi var på randen av besvimelse etter noen få trinn, og trappen opp til topp-piazzaen virket aldeles uoverstigelig. Heldigvis var også Ustica velsignet med den tørre luften fra Afrika, og etter noen minutter i skyggen kom vi til hektene igjen.

posted by ballerina @ 4:31 pm 0 comments

Sicilia

Dersom Sicilia hadde vært ordentlig organisert hadde man nesten ikke trengt resten av middelhavsområdet annet enn som avlasting for Sicilia. Den har det meste: gamle greske tempel flottere enn dem man finner i Hellas, arabisk kuppelarkitektur for dem som liker det, storslagen katedral, velbevarte middelalderbyer, borger og slott, storbyer, småbyer, strender, dramatiske klipper, korallrev og grotter, vulkaner, god mat, god vin, idylliske småøyer, vindistrikt, turterreng.. you name it, Sicilia has it.
Klimaet er i tillegg fantastisk, varmt og deilig og ingen humørødeleggende luftfuktighet. Luftfuktiget er et kjempeproblem i Liguria, så jeg blir rent lykkelig av å være på steder hvor det er varmt og samtidig tørr luft. Problemene med Sicilia er i hovedsak tilgjengelighet, og litt språk (selv om vi traff overraskende mange som forsøkte seg med engelsk). I tillegg har de visst hatt litt problemer med organisert kriminalitet der nede, det har jo også muligens vært en vanskeliggjørende faktor for masseturisme. Men selv for en enkeltturist som Kristin var det ikke bare spøk å komme seg fra Bergen til Palermo, hun fikk melkeruten Bergen-København-Roma-Palermo, og måtte endatil bytte flyselskap i Roma slik at en forsinkelse kunne kostet henne dyrt (og verken SAS eller Alitalia er kjent for å kvi seg voldsomt for å være forsinket). Ingen samarbeider om Bergen-Palermo, med andre ord. Genova-Palermo hadde heller ikke direkterute for mitt vedkommende, men jeg slapp da å bytte flyselskap.

Vi kunne også ane et lite forbedringspotensiale for transportmidlene rundt om kring på øya. Man forventer seg vel riktignok ikke at komfort et tema for bussene til nærområdene (den ene gangen var bussen så trakkfull at sjåføren kvalte den en ti-femten ganger på en femten-minutters tur), så disse opplevde vi som ganske greie, mens togene gikk ganske sjeldent, og ikke om kvelden overhodet. Båt til øyene gikk også sjelden, mister man den man hadde tenkt å ta (eller den blir annulert/er full) risikerer man at dagen går i vasken. Leie bil er kanskje det sikreste (selv om man aldri vet når man blir sittende fast i kø) for dem som vil kaste seg uti den sicilianske trafikken.

På den andre siden er det slett ikke bare negativt at Sicilia tradisjonelt har vært lite attraktiv for masseturismen. Man kommer tettere på lokalkulturen når man kan farte rundt uten å treffe på skandinaviske familier med blonde unger på hvert gatehjørne. På nordkysten, hvor vi fartet rundt, var det lite spor av internasjonal turisme (men der er visst noen StarTour-kolonier o.l. på østkysten ved Taormina/Etna). En og annen tysker naturligvis, men dem slipper man ikke unna noe sted i verden, tror jeg. Et mindre trivelig symptom på det er kanskje stranda i Mondello, som var organisert på underlig vis med bare to typiske strandseng- strender, en haug med private typ seilklubb- strender bare for medlemmer, en haug med noe som så ut som kvadratmeterbasert utleie for palermianere som vil leie skapplass for sesongen, og en tynn tynn stripe med offentlig strand nederst i vannkanten, et mareritt av en strand så trakkfull at vi ikke hadde opplevd lignende noen av oss, hvor vi våknet fra døsen av en tå i hodet, løftet blikket og så rett inn i noen andres aller helligste (som da altså hadde lagt seg rett foran oss), eller av at noen trakket over oss så sanden drysset, eller satte seg oppi beina våre. Unger, skrål og spetakkel av en annen verden. Og i tilleg så hett at det hele var en lidelse. Hvorfor vi la oss der i utgangspunktet? Fordi strandseng-strandbiten var full - ingen med vettet i behold hadde med vitende og vilje begitt seg ned i det marerittet ellers.

Resten av det vi så frivillig (vi hadde et ufrivillig opphold i Milazzo) - Palermo, Cefalù, Ustica og Vulcano, var derimot nydelige steder hvor man skulle hatt mer enn én dag pr sted. Nærmere beskrivelser av disse er under produksjon...

posted by ballerina @ 9:22 pm 5 comments