Første helomvending

Jeg visste jo at i Italia er det helt vanlig. Likevel, til å begynne med tenkte jeg "Akkurat ja. Der har vi den. En ypperlig mulighet til å gjøre kål på meg selv, nå som alt ser ut til å gå min vei". Gasskomfyr. Med den kan man enkelt skape en stabil gasstrøm inn i leiligheten, og så kan man enten bli gassforgiftet eller dø i en voldsom eksplosjon. Ikke bare gasskomfyr heller, neida, jeg har også gassvarmtvann og gassvarmeovner. Jeg gikk på tå i begynnelsen. Hver gang jeg hørte en ny lyd fòr jeg sammen, overbevist om at nå smeller det. Tente på komfyrplatene med en skjelvende lighter og hoppet hver gang jeg skrudde på varmtvannet på kjøkkenet og hørte det faretruende "WLAFF"-et fra gassbeholderen bak meg. Av og til kunne jeg høre det fra badet også. Lasse Gustavson dukket ofte opp i tankene mine.

Jeg vil ikke gå så langt som å si at skepsisen min var helt ubegrunnet, men den var muligens en tanke overdrevet. Nå, etter bare litt over en uke med gass over alt, har jeg nesten gjort helomvending i mitt syn på bruk av gass. Tenner på gassen som om jeg aldri skulle ha gjort noe annet. For det første skal det ganske godt gjøres å glemme å slå av en plate, slik jeg hadde sett for meg kom til å bli the beginning of the end. En blå, hvesende flamme må man nesten gå inn for å overse. For det andre er gasskomfyren så fantastisk effektiv at jeg fremdeles er litt paff. Tenne på, og vips er den glovarm! Eggerøre på et minutt, kokt vann på to. Hvorfor i all verden har vi ikke slike hjemme?

posted by ballerina @ 1:18 pm