Clear Channel i Bergen

Jeg hadde ikke fått med meg at BT var for Clear Channel-avtalen byrådet i Bergen var nær ved å undertegne, så det var med en viss forbauselse jeg leste lederen hvor de kritiserer motstanderene: ”Kirkens og venstresidens omfavnelse i fordømmelsen av reklamens makt som påvirkningskraft for barn og unge, er mildt sagt oppsiktsvekkende i 2005”. Er det fordi reklame har blitt allstedsnærværende likevel, så da kan vi like gjerne kjøre på helt ukritisk? At reklame påvirker barn og unge (og ellers folk flest) er rimelig veldokumentert, og når 9/10 reklameannonser presenterer fordummende glansbilder av virkeligheten er det all grunn til å sette bremsene inn der det ennå er mulig. Ja, reklame har kommet for å bli, men vi trenger ikke ta i mot stadig mer med åpne armer av den grunn.

BT argumenterer videre: ”At noen svært beskjedne reklameflater i byens offentlige rom skal være med å forderve oppvoksende slekter herfra til evigheten, har vi vanskelig for å forstå”. I utgangspunktet var det snakk om 900 busskur, 100 bysykler, 3 offentlige toaletter og 18 frittstående reklamemontre. Det eneste beskjedne i denne avtalen er antallet offentlige toaletter, og poenget er vel heller ikke at reklameflatene kommer til å forderve oppvoksende slekter herfra til evigheten. Jeg ser to hovedproblemer med en slik samfunns-/byutvikling. Det ene er at de store selskapene får stadig mer makt gjennom å kjøpe seg stadig mer reklameplass, på stadig flere områder. Komersielle selskaper bør ha minst mulig makt i et kunnskapsdyrkende samfunn. Jeg vil ikke se verken Toyota-produserte dokumentarfilmer eller Coca-Cola-produserte skolebøker, av den enkle grunn at jeg ikke kan se for meg at kvalitet blir noe annet enn i beste fall et annenrangs mål i det som egentlig er en altomgripende merkevarebyggingskampanje. Og jeg vil slippe å være avhengig av de samme firmaene for å få tilgang til et offentlig toalett eller et busskur.

Det andre problemet er ”the broken window effect”: Kelling & Coles fant i et anerkjent studium at effekten av én knust rute i en gate kunne være uforholdsmessig stor. Dersom den ene ruten ikke ble skiftet, var terskelen for at flere ruter ble knust mye lavere, og før man visste ordet av det var hele gaten ramponert av hærverk og forsøpling. Dette har allerede vist seg å gjelde for andre onder også, for eksempel bomstasjoner. Det er lenge siden den første ”midlertidige” bomstasjonen kom, nå spretter de opp som paddehatter. Jeg mener derfor det ikke er urealistisk å tro at får vi 18 reklamemontre i dag, får vi 18 til neste gang byen trenger penger.

I tillegg er reklame fryktelig stygt.

posted by ballerina @ 10:45 pm