Thursday, May 18, 2006

Myter og fakta om Italia

Eller, det vil si, jeg hadde egentlig tenkt å skrive en post om myter og fakta om Italia, men alle (tre) tingene jeg kom på viste seg å være fakta i ulik grad, så det er kanskje ikke helt i tråd med konseptet. Det får stå sin prøve:

Myte: Unge italienske menn lider i større grad av måne enn norske menn
Status: Dette tror jeg er fakta. Det er påfallende mange unge menn som shaver hodet, samt mistenkelig utstrakt bruk av hodeplagg. Blant eldre menn finner man også en del kreative hentesveiser, noe som kan tyde på mange års erfaring på området.

Myte: Italienere er mer motebevisste enn nordmenn
Status: Nå er kanskje ikke jeg, en datanerd, den rette til å uttale seg, men med utgangspunkt i at Savona, en liten eks-industriby, har en relativt høy andel Dolce & Gabbana-bekledde mennesker i alle aldersgrupper, velger jeg å tro at dette stemmer. Dog med forbehold om at vi i Norge jo har janteloven, slik at plagg som har noe mer enn en bitteliten logo i nakken antageligvis selger dårlig, noe som gjør at de dyre merkene ikke blir like synlige i gatebildet og normalt får gå hus forbi en uobservant person som meg selv.

Myte: Italiensk byråkrati er preget av kaos og ineffektivitet
Status: Tja, kontoret for utlendinger er åpent fra kl 10-12 tirsdager og torsdager for de som skal hente oppholdstillatelse, mens det er åpent fra kl 08-10 onsdag og torsdag for de som skal søke oppholdstillatelse. Da jeg skulle vaksinere meg måtte jeg gå på posten for å betale etterpå, for så å fakse post-kvitteringen tilbake til vaksinasjonskontoret innen tre dager. Til en viss grad vil jeg derfor mene at dette stemmer. På den annen side er det ikke nødvendigvis noen god idè å ha dette som utgangspunkt når man navigerer i det italienske samfunn, noe jeg fikk erfare da jeg entret et apotek og fornøyd oppdaget kølappmaskinen som var plassert like ved døren. Jeg hadde ikke vært her så lenge og følte at ting var litt uoversiktlige, men kølappmaskiner føler jeg meg komfortabel med, så her så jeg for meg en knirkefri handel. Helt til jeg oppdaget at man måtte putte penger på for å få ut en kølapp, noe jeg syntes var litt underlig. Min søster pleide alltid å svare med uttalelser som "du kan ikke tenke slik, vi er i Italia nå, her er det ikke noe logikk" hver gang jeg påpekte ting jeg syntes var underlige, og dermed slo jeg meg til ro med at det nok var normalt å betale for kølapper på apotekene her. Det var jo uansett bare snakk om noen få cent. Så jeg puttet på pengene og trykket på knappen, men det kom fremdeles ingen kølapp. Jeg så meg rundt i lokalet. Det var ikke en eneste kunde der, så jeg kunne nok bare gått bort til kassen uten kølapp. I stedet valgte jeg å tilkalle butikkmedarbeideren for å spørre hvordan maskinen fungerte. Jeg viste hvor jeg hadde puttet på penger, og trykket igjen på knappen for å demonstrere at det virkelig ikke kom ut noen kølapp. Butikkemdarbeideren så litt spørrende på meg. -Æh, du må nesten gå opp på vekten for å få ut vektdataene.

Så da hadde jeg valget mellom å avsløre at jeg trodde vekten var en betal-kølappmaskin, eller å være en blondine som skjønte at det var en vekt, men ikke at man måtte gå oppå den. Jeg kom til at sistnevnte tross alt var hakket bedre, og gikk lydig opp på vekten med så mye verdighet jeg klarte å oppdrive. Resten av handelen gikk forøvrig heller ikke knirkefritt, jeg kom ut med halstabletter selv om jeg prøvde å forklare at jeg skulle ha øredråper. Så der fikk jeg den.

2 Comments:

At 8:58 am, Blogger Esquil said...

hehe

godt fortalt! rart egentlig hvordan tabber fungerer så godt som historier. Man er da ikke sadist heller.

 
At 8:52 am, Blogger laila said...

Heheh, nei, jeg tror (for min del i alle fall) det fungerer fordi det er så kjekt å se at andre tabber seg ut også - som regel legger man jo mest merke til sine egne tabber.

 

Post a Comment

Links to this post:

Create a Link

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.