Frittstående observasjoner om italiensk kultur

• Fremmede italienere er usympatiske, spesielt hvis de sitter i bil. De tar ikke en femtiøring for å inneparkere deg på ubestemt tid, og hadde ikke innrømmet skyld om de så hadde rygget på deg på rødt gjennom et lyskryss. De har de sleskeste hushaiene og de sleipeste bilselgerne, de falskeste telefonsupportfolkene og de lateste serviceyrkefolkene (vanlige åpningstider er fra 09-12 og 16-18. Blink and you'll miss it. Mandager er ingenting åpent før kl 14. Selv i disse åpningstidene er det ikke uvanlig å bli møtt av et straks-tilbake-skilt, hvor "straks" naturligvis har veeldig subjektive tolkninger. Skal man på ferie stenger man sjappa og henger opp en postit-lapp om det).
• Bekjente italiener er kjempehyggelige, hjelpsomme, har mødre som lager verdens beste [yndlingsmat], punktlige, ærlige og generøse.
• Italias hvite marked har stått stille i noen år, mens det sorte markedet ser ut til å blomstre som løvetann. Selv om jeg er motstander av sort virksomhet har jeg endt opp som sort kunde av sko, manikyr, dans, ridetimer, restauranter og i husleiemarkedet, samt blitt tilbudt sorte møbler og datamaskiner.
• Styresmaktene erkjenner problemet, og man kan nå få bot dersom man går ut av en butikk uten kvittering på det man har kjøpt. Dette førte til en del hevede øyenbryn fra min side i starten, da servitører på kafèer velmenende og insisterende prakket på meg kvitteringen for kaffen jeg hadde kjøpt til 0,7 euro.
• Utkanstrøk i Italia er organisert i idylliske små landsbyer med søt brosteinsbro over liten elv, hvor man også finner restaurantene med den beste maten og de laveste prisene.
• Italienere er ekstremt avhengige av venner og familie. Ingen gjør noe alene, og alt må skje samtidig, i flokk. Siden det stort sett er minst ett individ i gruppen som ikke vil, blir det sjelden til at noen gjør noe som er utenom gruppens vaner. En gang kjørte vi i to biler til et utested, vi kom frem først, fant parkering og stod og ventet på de andre utenfor i bikkjekulden. De andre fant ikke parkering, og som alle vet kan det ta sin tid, og man må gjerne gå langt. "Vi kan jo gå inn å vente", foreslo jeg håpefullt mellom hakkende tenner. "Haha, den var god! Skal vi kjøpe oss en drink også kanskje? Hahaha!"
• Pizzalandet kan ikke lage frossenpizza.
• Telefonen har kommet. Internett har kommet. Likevel har italienere en hang til å insistere på at kontorer må oppsøkes. Hvis man ikke møter opp fysisk kan det bare være med hele henvendelsen. Som en smekk over fingrene blir man gjerne direkte feilinformert dersom man ringer, så lærer man til neste gang. Unntaket som bekrefter møte-opp-regelen er infame Telecom Italia, som ikke har et eneste kontor man kan møte opp i, og Italias mest ufordragelige telefonsupport som på en god dag legger på når man ringer, men helst drar en løgn for å bli kvitt deg - etter å ha sendt deg et par runder i supportsystemet naturligvis.
• Privatisering av motorveibygging fører til veldig flotte motorveier.

posted by ballerina @ 10:24 pm 7 comments