Wednesday, November 22, 2006

Frittstående observasjoner om italiensk kultur

  • Fremmede italienere er usympatiske, spesielt hvis de sitter i bil. De tar ikke en femtiøring for å inneparkere deg på ubestemt tid, og hadde ikke innrømmet skyld om de så hadde rygget på deg på rødt gjennom et lyskryss. De har de sleskeste hushaiene og de sleipeste bilselgerne, de falskeste telefonsupportfolkene og de lateste serviceyrkefolkene (vanlige åpningstider er fra 09-12 og 16-18. Blink and you'll miss it. Mandager er ingenting åpent før kl 14. Selv i disse åpningstidene er det ikke uvanlig å bli møtt av et straks-tilbake-skilt, hvor "straks" naturligvis har veeldig subjektive tolkninger. Skal man på ferie stenger man sjappa og henger opp en postit-lapp om det).
  • Bekjente italiener er kjempehyggelige, hjelpsomme, har mødre som lager verdens beste [yndlingsmat], punktlige, ærlige og generøse.
  • Italias hvite marked har stått stille i noen år, mens det sorte markedet ser ut til å blomstre som løvetann. Selv om jeg er motstander av sort virksomhet har jeg endt opp som sort kunde av sko, manikyr, dans, ridetimer, restauranter og i husleiemarkedet, samt blitt tilbudt sorte møbler og datamaskiner.
  • Styresmaktene erkjenner problemet, og man kan nå få bot dersom man går ut av en butikk uten kvittering på det man har kjøpt. Dette førte til en del hevede øyenbryn fra min side i starten, da servitører på kafèer velmenende og insisterende prakket på meg kvitteringen for kaffen jeg hadde kjøpt til 0,7 euro.
  • Utkanstrøk i Italia er organisert i idylliske små landsbyer med søt brosteinsbro over liten elv, hvor man også finner restaurantene med den beste maten og de laveste prisene.
  • Italienere er ekstremt avhengige av venner og familie. Ingen gjør noe alene, og alt må skje samtidig, i flokk. Siden det stort sett er minst ett individ i gruppen som ikke vil, blir det sjelden til at noen gjør noe som er utenom gruppens vaner. En gang kjørte vi i to biler til et utested, vi kom frem først, fant parkering og stod og ventet på de andre utenfor i bikkjekulden. De andre fant ikke parkering, og som alle vet kan det ta sin tid, og man må gjerne gå langt. "Vi kan jo gå inn å vente", foreslo jeg håpefullt mellom hakkende tenner. "Haha, den var god! Skal vi kjøpe oss en drink også kanskje? Hahaha!"
  • Pizzalandet kan ikke lage frossenpizza.
  • Telefonen har kommet. Internett har kommet. Likevel har italienere en hang til å insistere på at kontorer må oppsøkes. Hvis man ikke møter opp fysisk kan det bare være med hele henvendelsen. Som en smekk over fingrene blir man gjerne direkte feilinformert dersom man ringer, så lærer man til neste gang. Unntaket som bekrefter møte-opp-regelen er infame Telecom Italia, som ikke har et eneste kontor man kan møte opp i, og Italias mest ufordragelige telefonsupport som på en god dag legger på når man ringer, men helst drar en løgn for å bli kvitt deg - etter å ha sendt deg et par runder i supportsystemet naturligvis.
  • Privatisering av motorveibygging fører til veldig flotte motorveier.

7 Comments:

At 11:04 pm, Anonymous Anonymous said...

Hei, jeg vandre rundt på Internett gjennom google og fant sidene dine omfattende Italia og Italias.
Jeg selv er italiensk, men jeg bodde i Tromsø, derfor jeg kan litt norsk.
Jeg ville bare si at jeg er godt overrasket at du finner som mange gode ting på italiensk kultur, og ikke bare den bestandig om mat og hyggelig folk. Jeg er imponert.
Du vet vannlingvis når vi italiener reiser til Norge og Scandinavia vi skikkelig "feel the gap" når det gjelder alt som feminisme, likestilling, demokratiki, ting som fungerer bra, miljøvenlinghet, social welfar og sånt.
Og vi alt lurer på, uten å få svar, hvorfor kan dette ikke var mulig også her hos oss i Italia.
Det er fordi det du sa egentlig imponerer meg. I tillegg hender ikke så ofte at man hører nordmenns sine meninger om Italia borsett fra
de bestandige matspesialiteter og sørlig folklorisme.

Ciao!!!

 
At 12:19 pm, Blogger ballerina said...

Så artig å høre fra en norsktalende italiener! :-)

Jeg har ingen problemer med å finne positive ting i den italienske kulturen, fakisk følte jeg at denne posten kanskje ble vel negativ. Det føles litt uhøflig å frivillig flytte til et annet land for så å beklage seg over hvordan ting er der - da kan man jo like gjerne pakke seg hjem igjen.

Jeg er enig i mange av de forskjellene du påpeker, men jeg synes samtidig det virker som om veldig mange italienere er bevisst på disse tingene, og da er det jo håp - kanskje denne generasjonen kan få til politiske forandringer?

 
At 10:35 pm, Anonymous Anonymous said...

Hei, jeg lurte på kan ikke du skirve en post om hvordan du havnet i italia? Hvordan har du fått lært språket og fått jobb osv ???

 
At 6:22 pm, Blogger ballerina said...

Selvsagt! Bare hyggelig det. :-)

 
At 3:09 pm, Anonymous Anonymous said...

Hei Laila!
Jeg har tenkt til å studere i Italia, noen tips? skal lære meg språket, det er hvertfall målet. Likte bloggen din
Klem Lucha

 
At 6:03 pm, Blogger ballerina said...

Hei!
Språket bør du definitivt lære deg, aller helst bør du begynne å se på det i god tid før du drar, for det er vanskeligere enn det ser ut! Ellers er det vanskelig å gi generelle tips merker jeg, men reis med et åpent sinn, unngå studiested med mange norske/skandinaviske studenter, og vær forberedt på at bolig fort kan bli dyrt&dårlig - vær innstilt på å bruke tid på å finne noe bra. Lykke til og kos deg kjempemasse!! :)

 
At 4:14 pm, Anonymous Anonymous said...

Hey LaiLa
Har ikke fått svart før nå:) hehe
men takk for tipset, ja, har begynt å se på språket, det er veldig pent, men vanskelig. Er det lett å bli kjent med italienere? I forhold til nordmenn? Jeg grugleder meg til å dra!

Lucha

 

Post a Comment

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.