Jeg trodde jeg var ganske god i engelsk før jeg dro til Australia for å studere, men det skulle raskt vise seg at det stod heller dårlig til med vokabularet, noe som gjerne førte til kreativ improvisering og dertil hevede øyenbryn. Normalt er slike blundere slettet fra minnet innen noen dager, takket være en pålitelig selektiv hukommelse. De fleste norwenglishe uttalelsene fra tiden i Australia er derfor glemt, men i et lyst øyeblikk har jeg faktisk skrevet ned noen av de beste av både egne og andres mindre elegante ytringer, og dette dokumentet snublet jeg over her om dagen. Her følger noen godbiter:
- Vi diskuterer alkohol og aldersgrenser, og ikke alle som er der er gamle nok til å komme inn på utesteder. Caroline spør, lettere overrasket: But.. Don't you have fake legs?
- Vi spiller brettspill i hagen, og da en utenforstående spør om det er morsomt svarer jeg kjekt: Yea, why don't you get a brick and join us!
- Vi diskuterer hva som finnes og ikke finnes i Zimbabwe, da jeg forferdet spør: Don't you have chocolate plates?
- Vi diskuterer forskjeller i studentrabatter for ulike studentgrupper, og Caroline beklager seg over at we don't get accommodation on the bus.
- Vi er på besøk hos familien til en australsk venninne, og Caroline er veldig fornøyd med gjestfiheten: Your parents are very hostile.
- Rima beskriver en venn: He's a bit overfladic.
- Kristin er på restaurant, og tilkaller kelneren: Have you forks?
- Vi spiser middag hos en australsk venn, og han spør: Do you want any condiments? Nå var det vår tur til å heve øyenbrynene. Om vi ville ha kondomer?!
- Min personlige favoritt, som igrunn var mer av typen sosial IQ-test, inntraff da vi var på barbecue hos Brendan, en australsk venn. Han kom bort til meg med en dame som han presenterte, og gikk. Hun ble stående og vente på at jeg skulle si noe, en høflighetsfrase antok jeg, men siden jeg ikke var forberedt fikk jeg aldeles jernteppe, og følgende samtale utspant seg:
Jeg: So... What are you doing?
Hun: Ehm... sorry?
Jeg: What are you doing?
Hun: Um, what do you mean?
Jeg: Well, like, how do you know Brendan?
Jeg føler meg på ingen måte god i italiensk nå før jeg drar til Italia, så i lys av at relativt innarbeidet engelsk medførte såpass grove språkblemmer, skal det bli spennende å høre hva jeg har å si når jeg begynner å snakke italiensk!
Example: You have a relational model where one table serves as a lookup-table (tblDefault) with default values for another table (tblInstance). tblInstance contains NULL-values in the cells where defaults are to be retrieved from tblDefault. The following query will do the merging:
SELECT i.id, i.name, i.whatever,
COALESCE(i.specific1, d.default1) as val1,
COALESCE(i.specific2, d.default2) as val2
FROM tblInstance i
LEFT OUTER JOIN tblDefault d
ON i.foreignKey = d.primaryKey;COALESCE selects the first non-null value of its arguments, and the
left outer join makes sure all records from the left table are returned.
Oh, and whitespace matters in this case. Placing a space between COALESCE and ( produces a general syntax error.
At det
ikke er noen dans på roser å bli slaktet på norske og europeiske slakterier er gammelt nytt. De siste årene har media sporadisk rettet søkelyset mot den til tider hårreisende behandlingen dyrene får under
transport/
slakt, noe som har ført til en økt bevisstgjøring blant folk og myndigheter om behovet for et grundig regelverk omkring disse rutinene. I lys av dette er det ekstra tankevekkende at man har besluttet å
legge ned Granvin slakteri. Slakteriet i Granvin var det siste i Hordaland, og dyrene skal nå i stedet fraktes til Stavanger. I følge
dn oppgis krav om effektivisering som årsak for nedleggingen.
Det er bekymringsverdig dersom utviklingen går i retning av et landbruk slik vi finner det i Europa/USA. Her er
dyrevelferd nærmest ikke-eksisterende, og profitt synes å være eneste hensyn. Dermed ender man opp med
fabrikkgårder og dyr som transporteres over flere landegrenser for å bli slaktet. Ikke bare lider dyr og miljø under dette landbruksparadigmet, men "sideeffektene" av denne tankegangen har i tillegg gjort seg utslag i fenomener som
BSE (kugalskap) og
skrapesyke, som igjen har utløst tilfeller av Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJS) hos mennesker.
Man kan ane en mottrend til industrigårdsdrift i den økte fremveksten av
økologisk produsert mat. I og med at denne maten ikke er fremdyrket på bekostning av miljø og dyrehelse er den naturligvis dyrere enn industrielt produsert mat, og siden
media elsker å sette
billigere mat på dagsorden, er det fremdeles gode vekstvillkår for den tankegangen Gilde presenterer ved bl.a nedleggingen av Granvin slakteri.
Det er derfor ekstra viktig at vi som forbrukere viser vilje til å bruke av vår økonomiske overflod på matprodukter som er produsert under etisk forsvarlige forhold. Vi har råd til det. Det er bare viljen det står/faller på.
