Wednesday, November 02, 2005

10 ting nordmenn kan lære av italienere

Nå har jeg bodd her i litt over en måned, og jeg lar meg begeistre over stadig flere aspekter ved livet her. Jeg mener nordmenn med fordel kan adoptere noen av disse idéene:
  1. Bruke gass – det er suverent effektivt
  2. Det går godt an for små spesialbutikker å overleve i en kapitalistisk og globalisert verden. Her er fiskebutikker, kjøttbutikker, melkeproduktbutikker, frukthandler, snopebutikker, resten-av-dagligvarene-butikker etc., tett i tett, selv om de også har svære IperCoop og litt store Coop. Mye koseligere!
  3. Språkforståelse – Det virker som om alle italienere, uavhengig av utdannelse, er i stand til å bruke grammatiske begreper når de forklarer fenomener i språket sitt. Mens i Norge går stadig flere 10-klassinger ut uten å kunne lese/skrive sikkelig, langt mindre kan de vel si noe fornuftig om bruk av hjelpeverb i perfektum.
  4. Vennlighet – jada, vi vet at nordmenn er kalde og utrivelige og slik har det alltid vært, men vi er da ikke hogget i stein? Her er man til alt overmål hyggelig mot tiggere!
  5. Vegetarianisme er helt normalt. Ja tenk! Har ikke sett et eneste hevet øyenbryn ennå. Ikke et eneste lamslått ”Jammen... Hva spiser du da??”
  6. Ikke nevle på frukt og grønt med all verdens ekle hender i butikken. Her er det plasthansker til alle, og stygge blikk til de som ikke bruker dem.
  7. Hamburgere, hot-dogs og lignende junk er ikke en livsnødvendighet. Fettjunkorgien har faktisk ikke festet grepet her i endatil McDonalds-frie Savona. Jeg har ikke sett så mye som en plakat av en hot-dog en gang.
  8. Dyrekjærlighet! Som sagt før er det utrolig mange hunder her, og alle ser ut til å elske hunder. Stadig vekk ser man folk stoppe på gaten for å dulle med fremmede hunder. Det er også mange katter, de ligger og sover henslengt på biltak og fortau, og ser ikke ut til å lide av menneskeskrekk, slik norske katter ofte gjør.
  9. Z. Alle språk burde ha stemt s, det gjør seg. Znack. Zleep. Zmall. Znurrebass.
  10. Gamle mennesker kan godt stå på bussen. Her står de helt av seg selv, selv om det er mange ledige seter. Dermed er det alltid sitteplass til en lat ungdom.

7 Comments:

At 7:08 pm, Anonymous Anonymous said...

Fornøyelig! :-)
Du har gitt meg ENDA mer lyst til å reise til Italia!

 
At 8:02 pm, Blogger ballerina said...

Så kjekt å høre! Kanskje ikke noen bombe, men jeg kan altså anbefale et besøk på det varmeste. :-)

 
At 8:48 pm, Blogger Tor Andre said...

Fritert blekksprut på McDonalds husker jeg med glede fra en Italia tur for noen år siden. Det viser klasse, selv når det gjelder hurtigmat.

 
At 2:43 pm, Blogger ballerina said...

Ja, ikke sant? Og jeg tror egentlig ikke det hadde blitt noen salgssuksess i Norge om McDonalds skulle ha dristet seg til å prøve noe lignende der. Nordmenn + superjunk = sant føler jeg ofte (men det er muligens farget av at jeg jobbet med å selge hamburgere i en periode, og måtte bevitne at mange var helt besatt av elendigheten :-/)

 
At 1:33 pm, Blogger Hans P Fosseng said...

Punkt 2 hadde vært noe i en norsk Rema 1000-virkelighet... Tendensen til å foretrekke «billige» og dårlige butikker er vel såpass inngrodd blant nordmenn flest at det vil ta tid før noe positivt skjer på den fronten. Unntaktet er at flere og flere ser ut til å foretrekke å kjøpe bl.a. frukt og grønt på mindre butikker (aka. innvandrersjapper) i de byene som har sånt. Kvaliteten er vanligvis bedre og prisene ofte lavere enn de store «lavpris»-kjedene.

 
At 8:08 pm, Blogger ballerina said...

Ja, enig, og med jevne mellomrom sørger jo tabloidene for å sammenligne prisen på en handlevogn med mat med krigstyper, gjerne sammenligne med Sverige/EU også, og det bidrar jo heller ikke til å gi folk et lite spark i retning Ut av Rema 1000.

 
At 2:02 am, Anonymous Anonymous said...

Sånn er det å leve i; Jeg vil, jeg vil, jeg VIL vere USA Norge. Hvor vi er like mange innbyggere som på en vanlig låvedans med rednecks i Minnesota.. Nei Laila; Flytt ikke hjem hit før du må.

 

Post a Comment

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.