Thursday, August 03, 2006

Campingliv ved ekvator

Jeg har ikke campet siden jeg gikk på ungdomsskolen, og har vel egentlig aldri campet ordentlig. Siden jeg nå tross alt skulle campe i Kenya, tenkte jeg det var best å være forberedt, og handlet inn selvoppblåsbar madrass, silikonvannpose og verdens minste sovepose. Jeg hadde ransparanoia, og kjøpte de billigste solbrillene jeg fant, samt sørget for å fordele kontanter utover pengebelte, diverse bukselommer, lomme i daypack og skosåle. Dermed ble jeg konstant gående og lete etter den siste pengebunken (samt lypsylen, som dukket opp på de underligste steder selv om jeg alltid la den i venstre bukse/shortslomme).

Den selvoppblåsbare madrassen var dog ikke selvsammenrullbar, og det skulle vise seg å kreve sin mann å få den inn igjen i det bittelille, uelastiske etuiet. Verdens minste sovepose var naturlig nok ikke verdens varmeste, men så hadde jeg da heller aldri trodd at det skulle være kaldt ved ekvator. Jeg foretok pakkingen i kvelende varme Italia, hvor jeg ble uvel bare av tanken på å ha på noe mer enn bikini, og det virket ulogisk at ekvator skulle være annerledes. ”Africa is warm to hot” sto det da vitterlig også i reisedokumentene jeg hadde fått. Vel, det er Afrika ikke. Det var greit nok mellom kl 11 og kl 17, selv om temperaturen neppe oversteg 25 grader, og resten av tiden var det latterlig kaldt i forhold til hva jeg hadde forestilt meg.

Silikonvannposen var 100% overflødig (selv om jeg følte meg småcool på flyplassene der jeg gikk og smattet på slangen som stakk ut fra ryggsekken. Ikke like kul da det dryppet vann i hodet på min sidekvinne på toget fordi jeg ikke hadde skjønt lukkemekanismen), noe jeg burde ha klart å forutse siden safarien var bilbasert.

Men ellers hadde jeg pakket noenlunde riktig, selv om den billigste lommelykten de hadde ikke holdt mer enn halvannen dag. Jeg hadde ikke funnet det bryet verd å investere i lommelykt siden jeg ikke helt klarte å se for meg hva jeg skulle bruke den til, og kjøpte den bare motvillig siden det stod listet som "essential" i reisedokumentene. Det ble snart åpenbart at det er mørkt i telt, og enda mørkere oppi ryggsekken, og lommelykt var i sannhet en vesentlig ting å ha.

Alt i alt en nyttig erfaring, og jeg føler meg nå langt mer rustet til neste campingprosjekt, som jeg nesten føler meg forpliktet til å foreta siden jeg har investert så tungt i utstyr.

Til slutt, en liten samling kreativ-optimistiske forretningsnavn fra slummen i Nairobi: ”Summer Rock Video Shop”, ”Cyber Cafè”, ”New paradise hotel” og ”High quality general shop” finnes alle i falleferdige, nedstøvete og skitne skur langs veien ut fra Nairobi.

5 Comments:

At 12:03 pm, Anonymous publisher said...

Hey! Hvordan går det med safarien ? er du fortsatt på tur ? Hold oss oppdatert ! :) :)

 
At 12:33 pm, Blogger laila said...

Er nok ikke på tur nå lengre nei, er trygt tilbake i Savona. Postene kommer litt på etterskudd, det har på en måte hopet seg litt opp. :)

 
At 6:27 pm, Anonymous Publisher said...

Den som venter på noe godt venter ikke for gjeves ! ;)

 
At 3:35 pm, Blogger Rambukk said...

For noen år siden var jeg på vei fra Nairobi til Arusha med bil. Etter noen støvete timer stoppet vi ved en "veikro" med Coca Cola-reklame på veggen. Forventningsfulle registrerte vi at colaen sto i et stort, flott kjøleskap. Skuffelsen var tilsvarende stor da vi oppdaget at temperaturen var den samme inni som utenpå kjøleskapet! "Electricity??! Hah, no, no, no! But the refrigerator is new!"

 
At 1:43 pm, Blogger laila said...

Heheh, herlig! Er sånt som gir turen sjarm, i alle fall i ettertid. :-)

 

Post a Comment

Links to this post:

Create a Link

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.