Effekten av 84 dager med regn på humør og pågangsmot

Så det var det som ble rekorden i Bergen til slutt. 84 dager. Mange hadde håpet på 100 når vi likevel var så godt i gang, som jo er et penere og rundere tall. Men lørdag letnet det og vi kunne se solen for første gang på aldri så lenge, og siden tror jeg faktisk vi har hatt sol hver eneste dag. Nå har ikke jeg engang vært her i alle de 84 dagene (selv om det føles slik), så jeg kan bare forestille meg hvor underlig det må føles for den jevne bergenser.

Når jeg er i Italia koser jeg meg stort med å legge merke til alt som er annerledes, både av kulturelle og naturlige ting. ”Vinter”-oppholdet mitt i Bergen har båret preg av litt tilsvarende sysler: hvordan reagerer de fastboende som ikke kan smile overbærende vel vitende om at de snart skal tilbake til sør-europa, når det begynner å regne og ikke ser ut til å ville slutte noen sinne? Det er i alle fall helt sikkert at det skal mye regn til for å knekke psyken til en vestlending. Når jeg helst vil avlyse ting fordi det er valleslette, som pappa sier (mellomting mellom regn og sludd), blir jeg avfeid med at man kan da ikke tenke slik, da får man jo aldri gjort noe (som jo er et godt poeng). Og så tas støvler og kvalitetsparaplyer frem og man hauser seg avgårde. Med andre ord svært lite sutring, og det selv mot slutten av 84-dagersperioden. Det står det respekt av! Ironi og galgenhumor mangler det heller ikke på, og solen ble kjekt rapportert inn som uidentifisert objekt på himmelen en dag man kunne skimte den bak skyene.

Det ser med andre ord ikke ut til at den 84 dager lange prøvelsen har forringet humøret og pågangsmotet til folk flest noe nevneverdig. Selv om jeg tviler på egne evner til å utvikle den slags sportyhet synes jeg det er veldig positivt at så mange andre ser ut til å ha anlegg for det. Før eller siden skal jeg jo tilbake til Norge, og da er det godt å vite at folk i mellomtiden har latt seg utruste med en positiv innstilling som kanskje kan smitte over på en tilbakevendende værflyktning!

posted by ballerina @ 9:27 pm