Friday, February 23, 2007

Italia - the beginning

På oppfordring fra mystiske Airhead kommer her (om enn noe forsinket) historien bak mitt opphold i Italia og hvordan jeg lærte meg italiensk:

Det begynte da jeg tok meg en velfortjent ferie etter endt masteroppgave. Min søster bodde og studerte i Savona (som hun hadde valgt for å unngå de store massene av internasjonale studenter – intet kunne vel vært et bedre valg i så måte, da her ikke er en internasjonal student å finne i mils omkrets), så jeg dro ned dit en uke, og trivdes så godt at da min søster påpekte at jeg også kunne bo der, tok det ikke lang tid å gjøre alvor av det. Jeg hadde hjemmekontor på jobb, slik at jeg kunne ta jobben med meg, og fritiden resten av sommeren brukte jeg på italienskstudier. Jeg følte meg allerede passe kompetent da jeg var klar til å dra i september, og tenkte naivt at det skulle da ikke ta lang tid å bli brukbar i italiensk.

De tre første månedene jeg var der tok jeg privattimer i italiensk én gang i uka, men måtte likevel innse at jeg falt av lasset i enhver samtale jeg ble forsøkt involvert i (det var for eksempel i denne perioden episoden med betal-kølappmaskinen fant sted). Jeg hadde med meg en liten og utilstrekkelig lommeordbok over alt hvor jeg gikk, og både jeg og samtalepartnere måtte pent oppfriske våre mimeferdigheter. Jeg kan bare beundre de som hadde tålmodighet nok til å (forsøke å) føre samtaler med meg. Etter kort tid utviklet jeg i pragmatikkens navn en teknikk som gikk ut på å nikke og smile og si ja når jeg ikke forstod hva de andre sa. Praktisk, dog skummelt, og etter hvert som jeg forstod mer, begynte det å gå opp for meg at jeg nok har sagt meg smilende enig i både den ene og andre fornærmelsen.

Etter jul kom jeg til at jeg ikke hadde tid til å ta flere italiensktimer, og kjøpte meg i stedet en bok på italiensk. Dette var kanskje ikke den mest geniale beslutningen jeg tok på den tiden, og et halvt år etter var boken fremdeles bare halvlest. Nå, ett år og tre måneder etter ankomst, klarer jeg meg brukbart på italiensk. Det er ca ett år lenger enn jeg hadde trodd det skulle ta. Italiensk er vanskelig, og ekstra vanskelig når man ikke har jobb eller studier som tvinger fram en ekstra innsats.

Italiensk er også morsomt, og spesielt pussige er enkelte av banneordene deres, som ofte har en litt annen betydning hos oss. For eksempel brukes figo/figa om en ekstremt stilig person, mens det direkte oversatt betyr, æh, et vulgært ord for det kvinnelige kjønnsorgan, som jo er et rimelig heftig skjellsord hos oss. Culo, som kan oversettes med ”ræv” brukes om flaks. Finner man parkering f.eks, så ”che culo!” Jeg skal ikke gå nærmere inn på resten av kraftuttrykkene deres, da de fleste er langt mer vulgære enn noe jeg kunne fått meg til å si på norsk, men jeg morer meg stort med oversettelsene, spesielt siden de normalt blir fremsatt med stor innlevelse og understøttende gestikulasjoner.

Jeg trives godt her, men dette skyldes nok i stor grad min norske jobb, som gir meg det privilegium det er å ha et relativt distansert forhold til det italienske byråkratiet. De gangene jeg har blitt tvunget til å pirke borti det har jeg blitt avskrekket nok at jeg ikke tror jeg ville anbefalt noen andre å flytte hit. Når det er sagt, er Italia et deilig land hvor både land og folk er rike kilder til fascinasjon, humor og berikelse, og har man muligheten til å gjøre et lengre opphold her er det i høyeste grad verd det.

9 Comments:

At 9:56 pm, Anonymous Airhead said...

Hei! Genialt tusen takk, synes alltid at det er så spennende å høre sånne historier! Også går jeg med en liten italia entusiast i magen som gjerne vil flytte nedover. modig gjort må jeg si :)

 
At 2:18 pm, Blogger laila said...

Bare hyggelig! :-) Hvis du har mulighet til å gjøre et opphold her synes jeg du skal forsøke - tror ikke du kommer til å angre! :) Men jeg vil kanskje anbefale et intensivkurs i italiensk med en gang du kommer ned hit - jeg hadde ikke tid til det pga jobben, men jeg tror det hadde gjort susen...

 
At 3:09 pm, Anonymous Airhead said...

mm takk for tipset, jeg har studert litt italiensk i norge, men synes ikke det er så lett å få "grep" på språket herfra. Å ta seg tid til å lære seg litt mer der nede før evt jobb høres ut som en plan! :)

 
At 3:15 pm, Blogger laila said...

En grei test er jo å høre på en italiensk nettradio e.l. og se om du får med deg hva de sier. Gjør du det vil jeg si du er bra rustet. På samme måte, klarer du å f.eks chatte i italienske chat-kanaler klarer du antageligvis å snakke med folk uten problemer også. Ikke sikkert alle er like tungnem som jeg var. ;-)

 
At 2:04 pm, Anonymous Airhead said...

ok, test ikke bestått! så det er greit å vite :) og du virker ikke så veldig tungnem da !:P

 
At 10:25 pm, Blogger Esquil said...

alltid fin stemning i heimen når du poster. sånn sett er det sikkert taktisk smart å ha lav men stabil frekvens.

kan bare et par setninger på italiensk. mi faccia lustrare le scarpe per favore. men det er et knallstilig språk.

 
At 2:46 pm, Blogger laila said...

Heheh, kjempenyttige setning det da. ;-) Litt som mine foreldre, som kan si "ho una gomma terra" - "jeg har et flatt dekk", og ikke så veldig mye mer.

..og takk for det! Selv om det ikke akkurat er en nøye gjennomtenkt strategi. ;)

 
At 9:00 pm, Blogger italiAner said...

This comment has been removed by the author.

 
At 9:10 pm, Blogger italiAner said...

og du har rett, kjaere norsk venn...italiensk er jo vanskelig for en normann og for alle som snakker itj et latinsk spraak..som for vi er jo vanskelig laere det "adelige" norske spraaket.Hvordan har jeg laert norsk?....du itj le ...ae har laert norsk paa en chat som heter www.chat.no,ae tror som neste alle kjenner meg der (ae tenker fordi ae e den eneste som skriver norsk som en tilbakestaende) og du kan sporre til operatorene (som jobber der )hvis som jeg har skrev her det er sann eller nei,ae chatter der ofte etter 22:00 med mine norske venner(beh ae tror som den riktige setningen er "ae prove aa chatte der"),vieni anche tu qualche volta:).
.ae haaper som du skjonner mine uforstaalige norsken....
ciao:)
ps:
ae liker den tronderske dialekten ae liker den

 

Post a Comment

Links to this post:

Create a Link

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.