Påske på italiensk

Påske i Italia betyr mat, mat og mere mat, samt en tradisjon jeg kan tenke meg ville slått an i Norge også: merendino. Heldigvis varer bare påsken i to dager her (1. og 2. påskedag), ellers tror jeg både liv og helse kunne gått tapt i etegildet. Søndag var vi til påskelunsj hos familien til Ivan, min søsters tilkommende. Der spiser man alltid godt, og påsken er intet unntak. Det begynner så uskyldig med tre-fire forretter, hvor jeg som regel legger min elsk på minst en, for eksempel artisjokkfylte sjampinjonger eller artisjokkfrittata (ja, det er artisjokksesong) og gjerne kunne spist meg mett bare på de. Jeg spiser derfor litt i overkant av hva som klokt er. Så kommer andre runde med forretter, og jeg legger min elsk på minst en eller to til, for eksempel spinatpai eller tunfiskfylte egg, og spiser litt i overkant av hva som klokt er nå også. Så kommer første rett, og er jeg riktig heldig er dette hjemmelagde ravioli al burro e salvia - åh som jeg kunne forspist meg på disse fantastiske ravioliene! Jeg er allerede småmett etter forrettene, men fornuften må vike, og jeg propper lykkelig i meg to porsjoner og selv etter det gir jeg meg bare motvillig selv om jeg egentlig er mett. Fremdeles i raviolirus konstaterer jeg at andre rett settes frem; kjøtt for de som spiser det, fisk til resten (meg). Siden jeg mistenker at fisken ikke hadde blitt tilberedt hadde ikke det vært for meg, føler jeg at jeg må ta for meg, og jeg forsyner meg med et generøst stykke. Tilbehøret er gjerne så forseggjort at det kunne vært egne forretter, så det kan nesten ikke stå urørt det heller. Når siste bit av fisken er truet ned og jeg ikke tror magen kan ta imot mer verken vått eller tørt er det tid for dessert og søtvin. Både pudding, kake, is og fruktsalat kommer på bordet. Jeg angrer på at jeg forsynte meg så grådig av forrettene. En bitteliten bit pudding for høflighets skyld, mens is og frukt er så godt at det går ned mye mer enn hva fornuft og mage tilråder.

Etter et slikt gilde ender man opp som på bildet, og jeg er normalt ikke sulten igjen før neste dag. 1. påskedag skulle vi imidlertid spise kvelds der også, så da var det på an igjen med deilige forretter, de uimotståelige ravioliene etc.

2. påskedag er dagen for merendino. Da pakker man med seg mat og drikke for en uke, kjører avgårde tidlig om morgenen og finner seg en fin eng hvor man fyrer opp bål, og tilbringer dagen med grilling, øl, vin og det som verre er. Selv hadde jeg startet dagen med min sedvanlige frokost bestående av knekkebrød med ost og paprika (noe som gir enhver italiener bakoversveis - paprika til frokost?!), uforberedt som jeg var på at de fleste også hadde med seg mors hjemmelagde grønnsaksterte, pai etc etc til å fylle ventetiden frem til grillen var klar med. Det ble altså en ny dag hvis hovedformål var å spise, med nyting av diverse alkohol som en god nummer to (om vi i Norge skulle adoptert en slik skikk hadde vi naturligvis snudd om på prioriteringene).

Så ikke noe ski og appelsiner her i gården, men litt strand og turist har det blitt på meg. Her fra Castelvecchio, hvor vi var mellom måltidene søndag.

posted by ballerina @ 10:10 am