Bare enda en ulykke

Jeg bevitnet en ulykke i dag. Jeg kom kjørende like etter at det hadde skjedd. Veien var full av motorsykler, som er de hyppigste årsakene til ulykker på italienske veier. En av mange motorsykler kjørte forbi meg på den ekstremt svingete veien opp i fjellene. Ikke lenge etterpå kom han kjørende tilbake og gjorde tegn til at vi som kom oppover måtte senke farten. Rundt neste sving var ulykkesstedet. En motorsykkel lå slengt i veibanen. En motorsyklist stod bøyd inntil en mur og så ut som han spydde. Lenger fremme lå en mann på magen med ansiktet ned i veibanen. Han beveget på armer og bein, men ikke hodet. Det rant blod i en strøm fra hodet og øret hans. Vi som kjørte forbi kjørte over en liten elv av blod. Mange motorsyklister hadde stanset, og så ut til å håndtere situasjonen. Jeg tenkte at det måtte være en av dem som lå der.

Etterpå kom jeg på at han lå der uten hjelm. Uten kjøredress. Dongeribukse og t-skjorte. Han var kanskje bare en fotgjenger. Det var tragisk om en motorsyklist hadde blitt offer for egen uforsiktighet. Men enda mer tragisk å tenke på at det kanskje var en helt utenforstående som hadde fått livet ødelagt på grunn av andres uforsiktighet. En hel familie fikk mest sannsynlig livet sitt forandret på grusomt vis, på brøkdelen av et sekund.

Etter en stund begynte motorsyklene å komme etter oss igjen. Like mange forbikjøringer. Like høy fart. Like svingete vei.

posted by ballerina @ 3:50 pm