Kjøre bil i Italia

Mange spør meg om hvordan det er å kjøre bil i Italia. De har selvsagt hørt rykter eller sett selv hvordan trafikkbildet ser ut (noe denne flash-animasjonen (takk for url P-Eddy) oppsummerer ganske bra), og lurer på om det er like kaotisk som det kan virke. Selv har jeg ikke kjørt noe særlig i de store byene, den gangen jeg kjørte meg vill i Milano var det natt og lite trafikk, og i Genova har jeg stort sett hatt enkle ruter. Erfaringene mine gjelder derfor hovedsaklig småbyer og landevei/motorvei. Da jeg satt på med andre fremstod trafikken i nevnte småbyer som hyperkaotisk, veien fullpakket med biler, enda flere biler kommer inn fra sidegater overalt, kreativt parkerende og parkerte biler i hytt og vær, scootere fresende rundt deg på alle kanter og underlige trafikkanretninger hvor hovedflyten av trafikk gjerne dirigeres gjennom parkeringsplasser eller andre tilsynelatende ikke-veier. Disse tingene tok det mye kortere tid å venne seg til enn jeg hadde trodd. På grunn av alt kaoset flyter trafikken ganske seint, så hjernen registrerer det meste i tide. Så lenge man holder bilen noenlunde stødig, så den ikke dulter borti en av de mange scooterene hvis førere ikke i sin villeste fantasi kan forestille seg at min bil forskyver seg litt til høyre/venstre, går det stort sett greit.

Jeg opplever heller ikke autostradaen som problematisk. Det kommer litt an på når på døgnet og hvilken motorvei naturligvis, det kan være stressende dersom det er mye trafikk og mye svinger, men da jeg er velsignet med en jobb som holder meg innendørs i rushtiden har jeg antageligvis sluppet billig unna. Det eneste som setter meg litt ut er forbikjøringene. Sett at jeg er helt alene på motorveien. En bil tar meg igjen etter en stund, slik at vi nå er to biler i mils omkrets. Denne bilen vil da mest sannsynlig kjøre helt oppi støtfangeren min, kaste seg ut idet den kjører forbi og smette inn igjen en hårsbredd foran meg. Jeg ser ikke helt poenget.

Ellers, på innlands statlige veier, kjører man etter forholdene. Der er riktignok fartsgrenseskilt, men få fotobokser og kontroller. Spesielt midlertidige fartsgrenseskilt (for eksempel på grunn av veiarbeid) er det ingen som bryr seg om, ikke en gang politiet, kunne jeg observere en gang jeg (og en etter kort tid oppsamlet sverm av biler som alle helst ville kjøre forbi, men ikke turde siden det tross alt var politi) ble liggende bak dem på motorveien. Jeg har en teori om at det er dette som gjør at midlertidige skilt sjelden etterfølges av opphevingsskilt - det er ingen som lurer på når fartsgrensen oppheves likevel, siden de ikke har noen som helst intensjoner om å sette ned farten.

Man slutter etter en stund å tenke så mye på hva som er lov, og ser heller etter hva som er mulig. Det fører til en del pussige manøvrer (og hissige gestikuleringer i omkringliggende biler, selv om vedkommende selvsagt hadde gjort akkurat det samme selv), og litt færre bekymringer. Er veien brei nok kan man kjøre forbi selv om det kommer bil imot. Flermanøvret u-sving på doble midtlinjer går fint dersom det er lite trafikk. Unger, katter og andre som kan finne på å svinse rundt må rett og slett bare passes på, for her brases det gjennom smale gater i tettbygde strøk som det mest naturlige i verden.

Ser man på ulykkesstatistikken er det dog grunn til bekymring. Den er visstnok blant de høyeste i Europa, så det tyder jo på at veiene ikke er helt trygge. Selv ble jeg og Micraen påkjørt under et halvt år etter at jeg fikk den, men det trenger jo ikke bety noe annet enn at vi er forfulgt av svindel&uflaks (vi har alt skiftet to viftereimer, opplevd at steroen døde, innsatt manglende katalysator, og fått parkeringsbot den ene gangen vi i desperasjon parkerte litt tvilsomt, på ca et halvt år).

Men oppsummert trives jeg godt med å kjøre bil her. Det eneste jeg savner fra Norge er tilgangen på parkeringshus. I Bergen vet man med sikkerhet at man ikke finner gratis parkering og kan dermed bare lete etter nærmeste parkeringshus først som sist, og i sentrum ligger de nærmest på hvert gatehjørne. Her baserer man seg derimot på parker-langs-veien-prinsippet, og selvsagt er forholdet parkeringsplasser/parkeringssøkende langt nærmere 0 enn 1. I tillegg til hyppige inneparkeringer og lange leterunder fører det også til langt flere lukeparkeringer, noe som er et udiskutabelt onde, selv med liten og intelligent bil.

posted by ballerina @ 3:19 pm